Høringsuttalelse fra Forskerforbundet ved Høgskolen på Vestlandet Innspill til HVLs nye retningslinjer og politikk for sikring og forvaltning av Immaterielle rettigheter, Fysisk materiale og Resultater
Forskerforbundet ved HVL er positiv til at regelverket for oppfinnelser som er omfattet av arbeidstakeroppfinnelsesloven tydeliggjøres og bidrar til å sikre en rimelig fordeling mellom oppfinner, fagmiljø og institusjon. De prosedyrer som beskrives i retningslinjene for prosess i disse sakene synes i utgangspunktet ut å være adekvate. Samtidig er det utfordrende at man i forslaget til IPR-politikken i tilnærmingen ikke skiller tilstrekkelig mellom resultater som omfattes av arbeidstakeroppfinnerloven og andre lovkilder – for eksempel åndsverkloven. Forskerforbundet mener derfor at teksten i Politikk for sikring og forvaltning av Immaterielle rettigheter (IPR) og Fysisk materiale og Resultater generert ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) som ligger til grunn for utarbeiding av retningslinjer må bearbeides på vesentlige områder, og deretter reformulerer retningslinjene ut fra revidert politikk dokument. Forskerforbundet fokuserer derfor sin videre høringsuttalelse med utgangspunkt i Politikk for sikring og forvaltning av Immaterielle rettigheter (IPR) og Fysisk materiale og Resultater generert ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) som ligger til grunn for utarbeiding av retningslinjer.
Forskerforbundet har følgende merknader til følgende avsnitt:
4. Overordnede føringer og prinsipper 4.1.
Forankring i lovverk og reglement
Forskerforbundet mener at følgende kulepunkter må tas inn:
Universitets- og høgskoleloven §1-5
Sedvanerett for praktisering av Åndsverklov i UH-sektor
Forskerforbundet mener at saksområdet om immaterielle rettigheter også må sees i lys av UH-loven §1-5 og at denne delen av lovverket derfor også må legges til grunn for politikk-dokumentet. Forskerforbundet mener at i UH-sektoren er spørsmålet om læringsressurser underlagt bestemmelsene om akademisk frihet: «Den som gir undervisning ved institusjon under denne lov har et selvstendig faglig ansvar for innhold og opplegg av denne innenfor de rammer som institusjonen fastsetter eller som følger av lov eller i medhold av lov.»( UH-loven §1-5 pkt 4).
Forskerforbundet mener at dette ansvaret også omfatter den enkelte undervisers ansvar for å sikre at en læringsressurs holder faglig høy standard over tid. Dette innebærer at opphaver må kunne gjøre endringer og eventuelt også trekke tilbake en læringsressurs.
Forskerforbundet mener videre at praktisering av Åndsverkloven også må sees i lys av eksisterende etablerte sedvanerett i UH-sektoren som omtales nærmere under merknader til 4.3.1 Forskerforbundet mener at det er en helt nødvendig med en klar differensiering av dette sammensatte lovverket og regelverket og en tydeliggjøring av dette i dokumentet hvor det nå i eksisterende tekst ikke skilles tydelig nok mellom eiendomsrett, patentrett og opphavsrett. Forskerforbundet mener videre at en bør referere til gjeldende lov på relevante steder i dokumentet uti fra både vitenskapelig referansekultur, samt for å understøtte og begrunne administrativt vedtak, og anser dette som formålstjenlig ut ifra saksområdets kompleksitet.
4.2. Mål med IPR-politikken
“All IP, Fysisk materiale og Resultater (forskningsresultater og læringsressurser) generert ved HVL er omfattet av politikken."
Forskerforbundet mener dette er upresist. Her sidestilles forskningsresultater (som hører inn under Resultater slik dette er definert innledningsvis) og læringsressurser (som nesten alltid vil være Åndsverk, slik dette er definert). Innholdet i parentesen bør fjernes i sin nåværende form.
4.3. Prinsipper for IPR-politikken
«For alle som er ansatt ved HVL, gjelder hovedregelen om at HVL eier alle Resultater, IP, Data og Fysisk materiale som er generert av de ansatte i forbindelse med sin stilling ved høgskolen.»
og
4.3.1. Resultater skapt av ansatte
«For alle som er ansatt ved HVL, gjelder at høgskolen eier alle Resultater, IP, Data og Fysisk materiale som er generert av de ansatte i forbindelse med sin stilling ved høgskolen, med mindre unntak fremgår av denne IPR-politikken.»
Overordnet til avsnittet 4.3 mener Forskerforbundet, som tidligere angitt, at en ikke skiller tydelig mellom eiendomsrett, patentrett og opphavsrett. Disse rettsområdene dekkes av forskjellige lover og gir ulike føringer innenfor IPR og mener derfor at formuleringen: «hovedregelen om at HVL eier alle resultater.» er en generalisering som ikke fanger og de ulike lovers regulering av dette området. Dette gjelder i særlig grad åndsverkloven reguleringer av dette området samt eksisterende etablerte sedvanerett av åndsverkloven i UHsektoren. Videre i teksten er det uklart om en her skal forstå “eie” som noe som gjelder eiendomsretten eller om dette skal tolkes i en videre betydning og omfatte blant annet opphavsrett. I definisjonene (omtalt mer spesifikt nedenfor) skilles det mellom Resultater og Åndsverk, et skille som i denne sammenhengen er formålstjenlig. Men samtidig står det under pkt 4.2 “All IP, Fysisk materiale og Resultater (forskningsresultater og læringsressurser) generert ved HVL er omfattet av politikken.” Her sidestilles forskningsresultater (som hører inn under Resultater slik dette er definert innledningsvis) og læringsressurser (som vel alltid vil være Åndsverk, slik dette er definert).
Forskerforbundet mener derfor at det er mer korrekt og presist å si at hovedregel er at de ansatte eier arbeidsresultater og for deretter ta for seg de unntak som gjelder for denne hovedregelen. Forskerforbundet vil her vise til hvordan dette forstås og formuleres i dagens tilsvarende regelverk på UiO:
«Etter åndsverkloven har UiO rettigheter til kataloger, databaser o.l. som UiO har investert i oppbyggingen av, og til datamaskinprogrammer som er laget av ansatte under utførelsen av oppgaver som omfattes av arbeidsforholdet eller etter arbeidsgivers anvisninger. For andre resultater enn dem som er nevnt ovenfor, er hovedregelen at arbeidstakeren eier arbeidsresultatene. Dette gjelder for eksempel artikler eller bøker som forfatteren etter reglene i åndsverksloven selv har rettighetene til. For undervisningsmateriale er bildet noe mer nyansert, men hovedregelen er at arbeidstakeren eier rettighetene til undervisningsmateriale som har et klart personlig preg.» (https://www.uio.no/om/regelverk/forskning/immaterielle-rettigheter/ lest 12.11.2020)
Videre sies det i 4.3.1:
«Høgskolen har likevel rett til å benytte (få brukslisens) denne typen åndsverk til utøvelse av egen kjernevirksomhet, unntatt i kommersialiseringsvirksomhet. HVL legger til grunn for dette det ulovfestede Knoph-maksimet, som sier at arbeidsgiver «(...) vinner den rett over åndsverket som er nødvendig og rimelig dersom arbeidsavtalen skal nå sitt formål, men heller ikke mer». Slik rett til å kreve overdragelse behøver ikke være uttrykkelig avtalt, men kan anses underforstått ut fra den arbeidsavtale den ansatte har med høgskolen . Der HVL ønsker bruksrett til lyd-og filmopptak produsert av ansatte, skal HVL alltid innhente den ansattes samtykke på forhånd.»
Forskerforbundet mener at det er viktig at spørsmålet om rettighetsoverdragelse bør stå sentralt i dokumentet. Men samtidig må overdragelse av bruksrett være avtalt spesifikt og kan ikke anses som underforstått. Formuleringen “arbeidsavtalen skal nå sitt formål” i Knoph-maksimet innebærer ikke etter Forskerforundets forståelse en automatisk overdragelse av opphavsrett. Forskerforbundet mener at dette klart må sees i lys av åndsverkloven og som allerede omtalt, dens etablerte sedvanerett i UH-sektoren på dette området. Etter etablert sedvanerett går rettighetene til forskningsarbeider og undervisningsmateriale ikke over til arbeidsgiver, selv om disse er skapt i arbeidstiden av ansatte ved en UH-institusjon. Dette understrekes bl.a. i forarbeidene til den nye åndsverkloven hvor det heter: «For vitenskapelig ansattes virksomhet har den tradisjonelle oppfatning vært at det ikke er nødvendig eller rimelig at rettighetene til deres forskningsarbeider går over til universitetet eller høyskolen.» (Prop. 104 L (2016–2017, avsnitt 6.8.1).
Ut ifra dette som nå er sagt i forbindelse med avsnitt 4.3, er Forskerforbundet kritisk til slik dette nedfelles i retningslinjene pkt 3. Om læringsressurser:
«Som en del av sitt ansettelsesforhold produserer vitenskapelig ansatte større mengder materiale til bruk i undervisningen. Eksempler på slikt materiale kan være oppgaver til bruk i undervisningen og annet undervisningsmateriale, presentasjoner til bruk i forelesninger, disposisjoner for utdeling til studentene, og lyd- og filmopptak av forelesninger. Høgskolen må i kraft av ansettelsesforholdet anses å ha tillatelse til utnyttelse av materialet til utføring av høgskolens kjerneoppgaver. Dersom HVL ønsker å utnytte lyd- og filmopptak skapt av ansatte, skal HVL alltid sørge for å innhente den ansattes samtykke. Den ansattes ideelle rettigheter i henhold til åndsverkloven skal alltid sikres der bruksretten til læringsressurser overdras til HVL.»
Forskerforbundet mener at åndsverkloven er tydelig på området slik at muntlige forelesninger og manuskript og notater til slike forelesninger er beskyttet som åndsverk etter åndsverkloven § 1 der formålet med åndsverksloven er blant annet å «legge til rette for at det på en enkel måte kan avtales bruk av åndsverk og nærstående prestasjoner» I retningslinjene er bruksretten ikke nyansert. Retningslinjene savnes en tydeliggjøring av hvordan avtale om bruk av for eksempel læringsressurser (punkt 3) skal foregå. Forskerforbundet mener for at HVL skal kunne ha en tillatelse til videre utnyttelse av materiale, må det dette avtalefestes skriftlig.
Forskerforbundet mener at en forståelse av hva bruksrett faktisk innebærer må tydeliggjøres i retningslinjene. Forskerforbundet mener at HVL normalt vil ha en begrenset bruksrett til å gjøre undervisningsmateriale som disposisjoner, PowerPoint-presentasjoner og opptak av undervisningen tilgjengelig for studentene i tilknytning til 4 den konkrete undervisningen. Bruk ut over dette, for eksempel gjenbruk senere semestre, bruk på andre undervisningssteder og endringer av materialet, forutsetter derimot samtykke fra opphaver gjennom en skriftlig avtale. Opphaver må ha anledning til selv å redigere eller trekke et undervisningsmateriale tilbake dersom vedkommende ikke lenger kan stå inne for det. Alternativt, gi andre tillatelse til å gjøre nødvendige endringer og eventuelt frasi seg de ideelle rettighetene. Forskerforbundet mener derfor at en slik bruksrett er begrenset og anser at begrepet «begrenset bruksrett» er det mest korrekt sakssvarende til dette området.
Det fremkommer i forslaget til retningslinjer at hensikten med denne bruksretten er at en ønsker å oppnå økt deling og gjenbruk. Forskerforbundet mener at premisser her ikke er nyansert eller avklart. Forskerforbundet mener at om og hvordan ressurser deles må skje i samråd med den som har opphavsretten, også for å verne mot «krenkende bruk» (Åndsverksloven, § 5). Den som har laget læringsressursen/opphaveren har for eksempel rett på å bli navngitt, og dette er ikke omtalt i de nye retningslinjene. Dersom et verk blir endret eller gjøres tilgjengelig på en måte som er krenkende (for eksempel at det brukes i en ikke tenkt kontekst, at opphaver ikke lenger kan stå inne for innholdet eller formen på materialet), har opphaveren også rett til å kreve at navnet blir fjernet fra dersom bruken skjer på en måte som ikke oppleves riktig (krenkende).
Videre sies det i pkt 4.3.1: “Etter åndsverkloven har HVL rettigheter til kataloger, databaser og liknende som høgskolen har investert i oppbyggingen av, og til datamaskinprogrammer og læringsressurser som er laget av ansatte under utførelsen av oppgaver som omfattes av arbeidsforholdet eller etter arbeidsgivers anvisninger.”
Forskerforbundets kommentar: Her virker det som om det henvises til Åndsverkloven § 71 “Datamaskinprogram skapt i arbeidsforhold” som en her gjør gjeldende for helt andre typer åndsverk i tillegg gjennom bruk av det vidtfavnende begrepet Læringsressurser. Læringsressurser defineres som “All form for materiale benyttet til undervisningsformål”. Dette virker å være direkte selvmotsigende sett i forhold til det som står videre under samme punkt: “HVL anerkjenner og vektlegger de ansattes rett til å skape og formidle egne åndsverk” og videre at “høgskolen kun vil påberope seg en brukslisens.”
3. Definisjoner
Forskerforbundet mener at deler av disse definisjoner er upresise og at en bør utbedre dette før en utarbeider de endelige retningslinjene.
“Idéhaver(e): Den eller de personer som frembringer et resultat.”
Forskerforbundets kommentar:
Det er forvirrende å snakke om ideér på denne måter. Ideer er frie og de er noe annet enn resultater (se nedenfor). Historien er full av ideer som over tid har blitt utviklet gjennom ulike fagfellesskap, og som på et tidspunkt kan bli konkretisert og blir til resultater. Den som frembringer et konkret resultat behøver imidlertid ikke være den som først hadde selve ideen.
Begrepet idéhaver bør unngås dersom en med dette vil identifisere “de(n) som frembringer et resultat” – denne konkrete beskrivelsen kan brukes i stedet.
“Data: Enhver fysisk representasjon av opplysninger, viten, meninger etc. i motsetning til innholdet, som kalles informasjon. Representasjonen kan bestå av tekst av lyd-, lys- eller elektriske signaler, i sekvenser og kombinasjoner av tall, mønster eller bokstaver m.m.”
Forskerforbundets kommentar:
Å bruke begrepet “data” om fysiske representasjoner “i motsetning til innholdet” er uklart. Vi ser at formuleringen er hentet direkte fra Store Norske Leksikon (https://snl.no/data), men det blir dessverre ikke klarere av den grunn. Forskerforbundet stiller spørsmål ved om “data” må defineres i Politikk-dokumentet. Hvis det er nødvendig må dette gjøres i en form som er mulig å forstå på tvers av fag.
“Resultater: Alle resultater som er skapt eller oppnådd i forbindelse med et prosjekt, arbeid, eller liknende, herunder immaterielle rettigheter, uavhengig av om resultatene er vernet av lovgivning.”
Forskerforbundets kommentar:
Definisjonen er isolert sett grei, men “Resultater” vises til mange ganger i dokumentet. Det problematiske med definisjonen er at den favner både eiendomsrett, patentrett og opphavsrett. Når dette senere vises til som kun “Resultater” forsvinner de vesentlige skillene mellom disse rettsområdene.
Idehaver: Den eller de personer som frembringer et resultat.
Forskerforbundets kommentar:
Det bør trolig skilles mellom idehaver og gjennomfører.
I tverrfaglige prosjekt er denne definisjonen positiv, i og med at mange personer fra ulike fag må samspille og samskape, mens ideen og behovet kan være definert eksternt, eller fra ett fagmiljø. Men det kan fort oppstå uenighet og konflikter av samme type som nevnt i eks ovenfor – hvem er «idehaver» og hvem er bidragsyter? I tillegg kan det være en motstrid mellom begrepet «idehaver» slik det er definert, og Vancouver-reglene for medforfatterskap. Man kan risikere at en «idehaver» i henhold til definisjonen i dokumentet ikke kvalifiserer for medforfatterskap etter en streng tolkning av Vancouver-reglene. Dette er en relevant problemstilling nå som flere og flere prosjekt blir tverrfaglige, og mange personer bidrar til et felles hele med ulik kompetanse.
Mange studenter gjennomfører bachelor- og masteroppgaver for eksterne organisasjoner og bedrifter, der ideen og behovet er definert utenfra, og studenter lager en «løsning». Da er ideen ikke fra studenten, selv om deres arbeid bidrar til å gjennomføre ideen. Jeg tror det trengs et klart regelverk for studentoppgaver for å regulere dette. Ved HVL har også noen studenter eksterne oppgaver, og i praksis vil oppdragsgiver alltid kunne benytte resultatene vederlagsfritt. I tillegg vil noen bedrifter uttale at studentene står fritt til å ta ideene videre, gjerne kommersielt, 6 men dette er unntakene. Selv om studentene i utgangspunktet eier sitt eget resultat bør dette tydeliggjøres. Det sies også i 4.3.2, men uten å knytte dette spesifikt til «idehaver».
“Ideelle rettigheter: Idehavers/opphavspersons krav på å bli navngitt slik som god skikk tilsier, ...”
Forskerforbundets kommentar:
Ideelle rettigheter viser til Åndsverksloven og opphavsretten. Men, ingen har opphavsrett til ideer. Snarere tvert imot: ideer er frie. Det kan være etiske grunner til å navngi den som har hatt en idé, men dette er ikke noe som omfattes av ideelle rettigheter, som er et begrep knyttet til opphavsretten. “Idehavers” bør derfor strykes i denne definisjonen.
“Varemerke: Kjennetegn for varer/og eller tjenester som er egnet til å peke ut kommersiell oppfinnelse, og består av figur, ord eller ordforbindelser. Kan beskyttes.”
Forskerforbundets kommentar:
Her har det nok sneket seg inn en feil: det skal være “kommersiell opprinnelse”, ikke “kommersiell oppfinnelse”
For videre utdyping av Forskerforbundet ved HVL sine standpunkt viser til Faktaark • nr. 2/2020 faktapunkter: Opphavsrett og undervisningsmateriale i universitets- og høyskolesektoren som legges ved denne høringen (se vedlegg).
13.11.2020 Forskerforbundet HVL