I Regjeringens strategi Lærerløftet står det at
”Regjeringen ønsker gode lærerstudenter. Det er en sammenheng mellom hva studentene kan når de begynner i lærerutdanningen, og hva de kan når de avslutter lærerutdanningen.
Videre blir kvaliteten på utdanningen bedre når søkerne til utdanningen har høyere karaktersnitt. Samtidig må det tas hensyn til at det må utdannes et tilstrekkelig antall lærere. Regjeringen vil derfor skjerpe karakterkravene for opptak til grunnskolelærer- og lektorutdanningene. Det er gode grunner til å anta at skjerping av opptakskravene, i en overgangsfase, vil føre til færre kvalifiserte søkere til lærerutdanningene.”
... foreslås det en endring i de spesielle opptakskravene som gjelder for opptak til grunnskolelærer- og 5-årig lektorutdanning. Forslaget innebærer at søkere til grunnskolelærer- og 5-årig lektorutdanning må dokumentere et gjennomsnitt på minimum karakteren 4 – fire i matematikk (224 timer). Det forutsettes at dette skal gjelde fra og med opptak til studieåret 2016-2017.
For å dempe rekrutteringsutfordringene som følge av karakterkravet i matematikk, legges det i strategien opp til å tilby kompensatoriske forkurs i matematikk for søkere som ikke har oppnådd karakteren 4 fra videregående opplæring. Departementet vil så snart som mulig komme tilbake til organisering og gjennomføring av slike kurs.
---
For å kommentere det siste avsnittet først:
Så lenge det ikke ligger noe konkret forslag, og man ikke vet hva som ligger i forkurs i matematikk, er det vanskelig å si noe her. Et forkurs, slik det er antydet her, sier ikke noe om tidsperspektiv, økonomi eller evaluering i etterkant av kurset.
Skal kurset gå parallelt? Betyr det at studenten får opptak på vilkår? Og hva hvis evalueringen viser at man ikke har oppnådd den ønskede forkunnskapen? Mister da studenten sin studieplass? Skal forkurset være i forkant slik at studenten får et ekstra år i sin utdanning?
Vi kan se for oss at forkurset fylles av studenter på 1.-7. utdanningen som ikke ønsker å ha matematikk som fordypningsfag. Det kan bety at resursene som settes inn vil blir dårlig forvaltet.
Vil det gis midler over budsjettet til et slikt kurs eller må det tas av grunnbevilgningen?
Så til betenkeligheten rundt endring av inntakskrav:
1) Vil man kunne miste mange lærertalenter? Det er gjennom selve utdanningen man utvikler seg til en god lærer. Historien har viset flere ganger at et «dårlig emne» kan bli den beste kandidat.
2) Vi vet et det i nær fremtid vil være en stor avgang av lærere. Med et krav, slik det er skissert her, kan konsekvensen på kort og lang sikt bli mangel på kvalifiserte lærere i grunnskolen. Kan vi oppleve at vi ikke klarer og utdanne nok kvalifiserte lærere på 1.-7. trinn?
3) GLU 1-7 utdanningen har obligatoriske matematikk i sin fagkrets. Men det er fortsatt mulig at studenter velger andre fordypninger enn matematikk. Det vil si at studenter som ønsker og ta sin faglige dybde kan bli «fratatt» muligheten til å bli lærere.
En mulig tanke kan være en differensiering. De som velger matematikk må ha karakter 4 og de som velger annen fagretning karakteren 3?
4) Med et forventet studenttap (på kort sikt?) kan man oppleve at studieproduksjonen ved institusjonene kan går ned. Det igjen vil påvirke hvor mye institusjonen får på studieproduksjonen sin. Redusert uttelling på studiepoeng gir mindre ressurser som igjen kan føre til redusert kvalitet i undervisningen.
5) Et siste innspill er at lærerutdannere i Norge sier at matematikk er mer enn pugg, memorering, formler og prosedyrer (Hinna & Lysøen, 2012). Med en ensidig opplæring på et forkurs for å «gi bedre» matematikkunnskap vil kunne føre til at man gir inntrykk av hva matematikk er. Dette vil stå i motsetning til lærerutdannerne sin oppfatning av matematikk. Et slikt signal vil også på tvers av hva Retningslinjer for Grunnskolelærerutdanningen 1.-7 sier at matematikk er:
De (studentene) må kunne se på matematikk som en skapende prosess og kunne stimulere elevene til å bruke sine kreative evner… Videre kreves matematikkfaglig kunnskap som er særegen for lærerprofesjonen (s. 33).