Forskerforbundet gjennomførte en høring blant alle fagforeningens medlemmer. Resultatet var en lang rekke innspill som går mot såkalte aktivitetsbaserte arbeidsplasser. 238 fagorganiserte har gitt sine innspill. Disse innspillene, som gjennomgående går mot aktivitetsbaserte arbeidsplasser, ble vedlagt brevet til rektor. Innspillene kan sammenfattes slik:
Muligheten til såkalte aktivitetsbaserte arbeidsplasser i forbindelse med nybygg bør utredes nøye.
Enkeltmannskontor i all hovedsak er helt nødvendig for konsentrasjon. Viktig å kunne lukke døren (telefon / konsentrasjon / skype-møter osv)
Lærere og veiledere har bruk for egne kontor av flere grunner: Samtaler og veiledning med enkeltstudenter/kolleger. Ro til å arbeide med skrivearbeid o.l. Tidsbesparende i forhold til å måtte booke rom. Det er bedre å kunne bestille rom når man har behov for planmøter o.a.
Ber om at akademia, med den aktivitet som foregår her, skjermes for aktivitetsbaserte arbeidsplasser (ABA). All forskning vedrørende ABA viser til mindre konsentrasjon og mer stress for arbeidstakerene. Å måtte ty til hjemmekontor for nødvendig ro og plass for det man trenger i sitt arbeid, gjør at arbeidstakerne mister viktig sosialisering og vanskeliggjør en-til-en-samtaler med studenter.
Det er ikke til å unngå at det blir en del støy i kontorlandskap, og at mange blir distrahert og sliten av dette noe som fører til at effektiviteten reduseres. Dette vil føre til at flere og flere tar hjemmekontor noe som reduserer det gode arbeidsmiljøet vi har i dag.
Forskningsrabeid (her treng vi full ro og ingen avbrytelsar som det vil vere svært mange av i aktivitetsbaserte områder) og veiledning av studentar, denne foregår i møter og på Skype. Vi kan ikkje måtte forlate arbeidsplassen kvar gang telefonen ringer. Dersom vi ikkje har kontorplass som er isolert vil dette føre til ein utstrakt bruk av heimekontor, og kollegaer vil kun vere å treffe på avtalte møter, og evt i undervisningssituasjonar. Eg ber om at leiinga ser på dei mange forskningsrapportar som framhevar konsekvensar for faglig tilsett i akademisk sektor.
Aktivitetsbaserte arbeidsplasser er uforenlig med de arbeidsoppgavene vi er satt til å gjøre. Vi skal forske, forberede undervisning og rette studentarbeid. Dette krever konsentrasjon. Veiledning krever selvsagt at man kan være avskjermet fra omverden. Vi har også fortrolig materiale på arbeidsplassen vår, f.eks. opplysninger om studenter. Kontorlandskap vil gjøre oss mindre tilgjengelige for studenter og andre som vil ha kontakt med oss. Det vil være en forringelse av arbeidsmiljøet vårt. Forslaget om dette viser ingen innsikt i hvordan vi arbeider, men derimot forrakt for arbeidssituasjonen vår.
Mange mener at fagmiljøene er skadelidende etter samlokaliseringen. At forholdene er så store og de avskjermede sosiale sonene så få, at det går ut over de faglig-sosiale aktivitetene som er limet i miljøbyggingen og helt nødvendig for utviklingene av en faglig identitet og en identitet til arbeidsplassen. Arbeidsplasser i kontorfellesskap virker ikke faglig-sosialt og vil øke fremmedgjøringen av de ansatte. Det fører til at ansatte blir frustrerte og foretrekker å jobbe hjemme så mye de kan. Dette er et påviselig resultat. Om man beslutter seg for aktivitetsbaserte arbeidsplasser, skal man også vite at man pulverisere det som mange mener er den største fordelen ved å jobbe på høgskolen, nemlig anledningen til å kunne utvikle seg faglig i utforskende og kompetente fagmiljø, da mange vil være mindre til stede.
Ideen om slike arbeidsplasser er ikke noe som er utarbeidet med akademikere og deres arbeidsoppgaver som bakgrunn. Den bygger derimot på en arbeidslivsideologi som ligger fjernt fra akademia. Det er forstemmede at ledelsen vet så lite om oss at de kan foreslå at vi skal kunne utføre arbeidsoppgavene våre under så dårlige og lite tilpassede forhold.
Forskningen viser at slike arbeidsplasser fører til dårligere arbeidsmiljø, mer stress og slitenhet, mindre produktivitet, dårligere helse og får økt sykefravær. For min del kan jeg forestille meg at slike arbeidsplasser vil gjøre det vanskeligere å forberede undervisning, og å drive med forskning og skrivearbeid på kontoret. Det vil også bli vanskelig å veilede studenter og ha impromptu samtaler med kollegaer. Dersom Høgskolen går over til slike arbeidsplasser er det ingen tvil om at jeg vil begynne å se meg om etter en ny jobb.
Studieveiledere har mange sensitive samtaler med NAV og helsepersonell i tillegg til samtaler med studenter, kan bli mye flytting til "lydtette" rom. Mange konsentrasjonsoppgaver blant annet i forbindelse med fagplanarbeide.
Vårt arbeidet som undervisarar og rettleiarar gjer også at vi treng eit eige kontor der vi kan snakke med - og vere tilgjengeleg for - studentane (både med og utan avtale). For mange av oss, særleg i den nye lærarutdanninga, vil rettleiing av studentar i framtida utgjere ein endå større del av arbeidsdagen når alle studentar skal ta master. Tilgang til å bestille stillekontor er ikkje tilstrekkeleg: For det fyrste fordi det umogglegjer meir spontane møte med studentane, for det andre fordi det vil føre til auka administrasjon og utfordringar i å få ein travel undervisningskvardag til å gå opp (kva gjer eg viss stillerommet er opptatt på dei tidspunkta eg har ledig tid til rettleiing?). Og for det tredje ; i eit stillerom vil ein ikkje lengre vil ha tilgang til bøker i rettleingsituasjonen.
Ikkje minst er det ei stor fare at dei såkalla "aktivitetsbaserte arbeidsplassane" vil føre til ei oppløysing av fagmiljøa, fordi folk blir tvungne til å sitte heime når dei skal utføre konsentrasjonsarbeid, slik som forsking.
"We’re 15% less productive, we have immense trouble concentrating and we’re twice as likely to get sick in open working spaces"
http://www.bbc.com/capital/story/20170105-open-offices-are-damaging-our-memories
Erfaringene med arbeidsplasser i landskap må sies å være skikkelig dårlige i lokalene på Kronstad. ABA er et fint ord for noe som reelt sett er mye det samme. At en deler ut høretelefoner med støydemping til ansatte bør i seg selv være en oppvekker.
Sensitiv informasjon, arbeidsoppgaver som krever konsentrasjon, studentkontakt. Er mer positiv til mindre kontorlandskap for opptil 5 personer som jobber med det samme.
I already have to use my (small) office for meetings with Master students and post-docs instead of talking with them at "their" place because they are sitting in open plan areas, and getting a meeting room on short notice is becoming more and more difficult. ABAs will make that even worse.
Argumeter for cellekontor:
*man kan gå på jobb og slippe å være redd for å smitte andre når man hoster og snufser. Altså lavere sykefravær med cellekontor.
**spesialtilpassede pulter pga vond rygg eller skuldre, gjør at plasser blir faste.
**Det er ikke forsvarlig å lage eksamensoppgaver i åpne kontorlandskap
***Som studiekoordinator må studenter kunne komme når som helst på mitt kontor og ha fortrolige samtaler
**** Som faglærer ønsker jeg at mine studenter skal kunne komme når som helst på mitt kontor
*****Ansatte vil velge hjemmekontor framfor kontorlandskap, det vil føre oss tilbake til den tiden lærere hadde kontor hjemme, og bare kom på jobb for å undervise. Dette vil ytterligere forverre mulighetene til å samarbeide innad på instituttet og med andre på skolen.
I klasserommet er man "offentlig". Etter undervisnig er det godt å kunne gå inn på kontoret å lukke døren bak seg
Jeg programmerer teknisk utstyr, og har derfor teknisk utstyr stående oppkoblet på kontorpulten gjennom hele semesteret.
Se Torstein Dale sitt regneskap som viser at dersom produktiviteten til de som er i bygget synker med 10 %, tilsvarer det verdien på hele bygget.
Blir ganske provosert av dette forslag. Bare fordi noen sjefer kun bruker mobilen sin i jobben og syns det er ok å veilede studenter hjemme så er det ikke slik situasjonene er for hovedparten av oss ansatte i akademien, vår jobb er ikke like fleksibel og modern. Vi underviser og forsker, hvilket er veldig tradisjonelt og umodernt, vi er ikke sjefer. Jeg kan ringe og svare e-post på mobil, ikke mere. Og jeg vil og kan plassmessig ikke ha studenter eller kontor hjemme. Det er jo beviset mange ganger om at jobb i hjemmet er stressende for mange og at man skal skille på jobb og fritid for bedre helse. Hvis det forutsettes at man skal jobbe hjemme og fra mobil, så har vel staten heller ikke råd å betale smartmobilen til alle ansatte? Og man vil jo bare bli hjemme når man føler seg uvelkommen på jobb uten egen kontorplass.
Det verste er at ledelsen nå helt aktivt setter høgskolens mål om å bli universitet på spill pga en trend som ingen vet effekten av på lang sikt. De ansatte har ikke brukt tid på annet enn flytting og fusjon de siste årene, hvilket jo var vanskelig å styre unna, men ingen vet hvordan det har påvirket både undervisningsutvikling og forskning. Forstår ikke at ledelsen tørrer å spille med de ansatte slik og med våre felles mål og ambisjoner å bli universitet. Det er jo et virkelig lotto-spill de driver med nå, ikke sikkert at det vil fungere på noen måte og definitivt ikke når Statsbygg med stor sannsynlighet endrer på de fantastiske planlagte kontorplanene likevel i siste minutt, slik at ingen blir fornøyd. Og å endre noe når det vel er bygget har vi jo sett hvor raskt det går oppe i 7.e etage, ikke noe som har skjedd der på 3 år og eksamensoppgavene ligger overalt og finnes ikke direkte. Jeg pleier ikke å bli irritert og er en veldig rolig person, men når likevel jeg som ikke sier så mye blir opprørt, så sitter nok mange andre med samme følelse som påvirker jobben deres akkurat nå. Ledelsen må begynne å lytte på de ansatte og se på hva vi er for type mennesker, vi er ikke fleksible moderne mennesker ens halvparten av oss og jeg vil vite hvor jeg skal sitte og det vil mine studenter også vite. Fleksible typer av mennesker som hele tiden er på farta velger ikke å arbeide i akademien, de blir sjefer og hopper rundt i ulike bedrifter og starter kanskje egen bedrift.
Jeg kan ikke se hvordan mitt virke som professor kan utføres i et arbeidsmiljø med "aktivitetsbaserte arbeidsplasser", "clean desk" etc. Håkon Fyhn ved NTNU har på utmerket vis beskrevet umuligheten av dette, og jeg nøyer meg med å henvise til denne heller enn å gi meg inn på en beskrivelse av min arbeidshverdag: http://www.universitetsavisa.no/ytring/2017/09/26/Om-aktivitetsbasert-areal-ved-NTNU-69110.ece
For eigen del veit eg at eg ikkje kan fungere i opne kontorlandskap. Det har med hørsel, kjenslevarheit for lyd, vanskar med konsentrasjon, behov for "ro og fred" mellom undervisningsøktene o.a. å gjere. Det er svært godt dokumentert at opne kontorlandskap byr på store problem for svært mange. Eg er difor sterkt imot ei slik utforming av nybygget på Kronstad.
Som utdanningsinstitusjon vektlegger vi at påstander må underbygges med fakta og gode argumenter. Vi har vært på Kronstad i 3 år (2014-2017), vi har hatt åpne landskap i 3 år. La oss få en evaluering av hvordan det har fungert. Både gode og mindre gode erfaringer. Å legge opp til aktivitetsbaserte arbeidsplasser uten en skikkelig evaluering av erfaringer med åpne landskap eller en skikkelig dialog med dem som faktisk skal ha arbeidsplassen sin der, virker lite gjennomtenkt.
Jeg sitter i åpent landskap på Kronstad. Det er lite tilfredsstillende, både i forhold til støy og ikke minst problemer når telefoner skal tas, mm. Jeg velger derfor å sitte hjemme når jeg har anledning. Dette er ikke bra i forhold til arbeidsmiljø, og jeg er derfor sterkt imot de aktivitetsbaserte arbeidsplassene som skisseres i nybygget.
ABA-planen viser lite forståelse og lite respekt for arbeidet vi gjøre i vår hverdag. Det blir fint med 1 eller 2 rom som designerte ABA-rom per etasje (med plass til opp til 10, for eks.), men det vi trenger for å lese, skrive, forberede oss til undervisning er et sted til å konsentrere oss, og til å fokusere oss på arbeidet vi gjøre. Om ABA-planen blir realisert, har jeg ingen andre mulighet enn å jobbe hjemmefra hver dag. Og da blir det mindre samarbeid og mindre glede i jobben for alle.
Ønsker ikke aktivitetsbaserte arbeidsplasser. Særlig er det problematisk med clean desk, free seating og mange personer i samme rom. De fleste oppgaver som skal utføres i nybygget krever konsentrasjon, men også at studenter vet hvor de kan finne ansatte de er på jakt etter og at ansatte har lett tilgang til de ressursene de trenger for å utføre arbeidet, herunder bøker og PCer med rett programvare. Personvernreglene i forskning er etter hvert også blitt så strenge at mange forskere trenger skjermingsmuligheter for å ivareta personvernhensyn i forskningsaktivitet. Clean desk, free seeting og mange ansatte i samme rom vil gjøre arbeidsdagen svært ineffektiv og ha som uønsket effekt at ansatte vil holde seg borte fra arbeidsplassen, med de negative konsekvenser dette vil ha for fagmiljøer og student/ansatt-kontakt. Lær av feiltrinnene i Malmø!
Med erfaring fra åpent landskap hos tidligere arbeidsgiver ber jeg innstendig om at vi ved HVL får fortsette med små kontor for 1 (eller 2 personer). Øreklokker har ikke gitt tilstrekkelig skjerming for min del. Med opptil 18 undervisningstimer ukentlig har jeg behov for den stillhet og visuelle ro et eget kontor gir, for å makte å få unna alle administrative forpliktelser som følger med emneansvar, for- og etterarbeid knyttet til undervisning og FoU. Å dele kontor med en kollega slik jeg gjør går rel. greit, og med resten av seksjonen tilgjengelig vsa., på samme "gang", har vi nær ideelle forhold.
Sitter i dag i et overfylt kontorlandskap. Er administrativt tilsatt, og vi sitter hele dagen i dette landskapet, er ikke ute i undervisning i løpet av dagen. 12 stk på et areal som arkitekten hadde tegnet inn 6 cellekontor! Hele 7.etg består av 4 kontorlandskap, noen cellekontor og det største møterommet på Kronstad, 1 kopirom, 1 dametoalett, 1 herretoalett og 1 handicaptoalett - på ca 35-40 ansatte sin jobbhverdag. Daglig støy, dårlig inneklima, ingen sosialsone, ikke rart det er et høyt sykefravær! Vi jobber med svært sensitive studentsaker, eksamensoppgaver, -protokoller,- legeerklæringer,- m.m. ligger ikke forsvarlig arkivert - da det ikke er lagt til rette for sikker oppbevaring av slike dokumenter. Vi håpte/håper i det lengste at nybygget kan bli en bedre arbeidsplass i fremtiden.
De aktivitetsbaserte arbeidsplassene må utformes sammen med de arbeidstakerne som skal sitte i lokalene. Vi bør også høre på dem som har hatt slike arbeidsplasser, og hvor man nå bygger om, jf. Universitetet i Malmø. Arbeidstakerne må bli hørt, slik at vi ikke ender opp med at man må jobberhjemmefra for å få arbeidsro. Dette fører til et dårlig arbeidsmiljø for dem som er på jobben, men også dem som jobber hjemmefra.
Ønsker ikke aktivitetsbaserte arbeidsplasser da dette vil være svært forstyrrende i mitt arbeid. Har daglige samtaler på telefon med praksisfeltet samt daglige besøk av studenter som har spørsmål av ulik art bak lukkede dører. Dersom studentene ikke skal få mulighet til å komme innom uten å bestille time tror jeg dette vil være svært negativt for studentene på en institusjon hvor studenten er i fokus. Har også behov for å snakke med kollega under 4 øyne om studenter (til tider svært sensitive opplysninger), noe som kan være forstyrrende for andre i aktivitetsbaserte arbeidsplasser. Jeg frykter for dårlig arbeidsmiljø og arbeidsforhold som kan føre til store sykefravær. Å jobbe i administrasjonen krever 2 PC skjermer hvor alle systemene til enhver tid fungerer samt at det fortsatt ikke er en papirløs verden enda. Syns også at det burde vært en evaluering av dagens kontorfellesskap og hvordan dette fungerer pr. i dag før man går inn for enda større landskap.
Forskning viser at åpne kontorlandskap ikke er helsefremmende, men tvert imot kan fremme sykdom og lite trivsel på jobb.