1) Fordeler og ulemper ved modellene som er presentert?
I modell I er det få endringer i forhold til dagens situasjon. For to av institutta vil man ved HVL bli campusovergripende: et institutt for barnevern, sosialt arbeid og vernepleie (over to campus- Bergen og Sogndal), et for radiograf, ergoterapi og fysioterapi (er bare i Bergen) og et for sjukepleie (over tre campus). Utfordringene er knytt til ulik størrelser på institutta (sjukepleie blir veldig stort sammenlikna med di to andre), noe det har vært lite fokus på.
Antall ledernivå kommer heller ikke tydelig frem.
2) Kva modell meiner du er den beste for fakultetet – og kva omsyn du legg vekt på som grunngjeving for å meine dette (utdanning, forskning. Effektivitet, etc)
Det er viktig at man ivaretar en god utdanning på bachelornivå og at nærhet og tydelige linjer til ledelse gjør at man vet hvor man skal henvende seg.
Man har i modellen ikke kunne unngå ledelse på nivå 4/5. Antall ledere mot det man har i dag komme ikke tydelig frem.
3) Er det endringar som må gjerast i valt modell for å gjere den enno betre?
Modell 1 med en ledelsesstruktur mer i tråd med modell 2.
Ingen av modellene sier noe om på hvilket nivå man skal ha informasjon/ drøfting/ (forhandling) med organisasjonene ville være. Skal det være instituttstyre/råd og vil det bli gitt forhandlingsfullmakt til instituttleder. Stedlig ledelse vil slik modellen legger opp til være ivaretatt med assisterende institutteiere.
Med en så lite konkret tilnærming kan det bli en utfordring å rekruttere slike ledere. En struktur som på virksomhetsnivå (deling mellom leder for utdanning- forsking og samhandling) som er presentert som et alternativ i en av modellene er det var positiv stemning blant tilsette.
Generell kommentar
Man har valgt å ha høringer 7 høringsmøte på 5 ulike campus og tre ulike utdanninger (sykepleie (4 høringsmøter), Ergoterapi, fysioterapi og radiografi (1 høring), Vernepleie og sosialt arbeid (1 høring) og helsefag (3 plasser)). Det er slik sett vanskelig å få en felles forståelse på høringen. Muligheten til å bli kjent med de ulike miljøene og se synergier er blitt fraværende i en slik tilnærming til høring. Det kan oppfattes som en mindre tansperent høring der alle momenter kommer frem fra alle.
Fra Forskerforbundet side har det vært krevende å se helheten i høringen med en slik tilnærming.