Forskerforbundet ved Høgskolen i Bergen - i fortsettelsen omtalt som “vi” - har noen generelle kommentarer til utvalgets beskrivelser av status på utdanningsområdet. Videre er våre kommentarer knyttet til enkeltpunkter i utvalgets anbefalinger.
Utvalget tar utgangspunkt i at konkurransen om studentene vil øke, også i det norske utdanningsmarkedet. Vi er dels enig i denne virkelighetsbeskrivelsen, men mener konkurranseperspektivet ikke er det mest fruktbare i denne sammenhengen. Det største potensialet knyttet til åpne læringsressurser ligger snarere i samarbeid om disse ressursene, ikke konkurranse. Målet må være bedre utdannelse for flere, og samarbeid mellom institusjonene omå oppnå dette.
Utvalget synes også å ha en noe overdreven tro påMOOCs, når de hevder at det for norske utdanningsinstitusjoners konkurranseevne er “en forutsetning at de har innovasjonsevne og kapasitet til åutnytte de mulighetene som MOOC gir”. I beste faller MOOCs en av mange forutgsetninnger, og vi mener derfor det er vesentlig å være bevisst at konkurranseevne handler m en lang rekke forhold. Knyttet til IKT vil dette handle om digitalisering på en lang rekke områder, der mange nok er viktigere enn MOOCs.
Med utgangspunkt i at norske institusjoner vil møteøkt konkurranse fra velrenommerte utenlandske institusjoner., mener utvalget at det vil det være nødvendig med mer samarbeidsorienterte, innovative og robuste institusjoner. Sammenhengene mellom samarbeid, innovasjon og robusethet er komplekse. Ser en på innovasjon innenfor IKT, både nasjonalt og internasjonalt, ser en at nyvinnger oftest skjer i små, høykompetenmte fagmiljøer med mulighetn for å endre strategier og metoder raskt. Disse miljøene kan eksistere innenfor rammene av større, mer“robuste”, organisasjoner, men vi mener det er grunn til åvære kritisk til de bestingelsene som ligger til grunn for innovasjon, og kanskje tenke i litt andre banser enn den sentraliseeringen av kompetanse som utvalget tar til orde for i flere sammenhenger.
Vi støtter forslaget at det legges til rette for at norske institusjoner får tilgang til en eller flere MOOC-plattformer. Her bør en velge systemer og modeller som minimaliserer kostnadene for sektoren, og som lar systemene blir tilgjengelige med FEIDE-pålogging. Trolig er en best tjent med å basere seg på MOOC-system er som er tilgjengelig med frie lisenser, og at driftskosnadene dekkes sentralt.
Utvalget anbefaler at det legges til rette for at institusjonene kan benytte seg av en sentral støttefunksjon i utviklingen av MOOC. Utvalgets arbeid har jo vært begrenset til MOOCs, men skal en legge til rette for nasjonale støttefunksjoner er vi tivlende til at MOOCs bør stå i en særstilling. Vi er enige i at det bør settes av sentrale midler til utviklingstiltak, men at disse kan være vel så godt anvendt om de lyses ut til prosjekter ved institusjonene. Det er naturlig å tenke seg en modell lignenede den som i dag administreres av Norgesuniversitetet. En kan imidlertid bli flinkere til å legge inn krav til deling av ressurser og erfaringsdeling.
Vi er positive til utvalgets anbefaling av en systematisk satsing på forskningsbasert kunnskapsutvikling om bruk av teknologi i høyere utdanning. Samtidig mener vi det er en forutetning at dette må handle om mye mer enn MOOCs. Sektoren har behov for mer utvikling og kunnskap om bruk av IKT i større bredde. Dette gjelder også i forhold til utvalgets anbefaling om å etablere et miljø for forskningsbasert kunnskapsutvikling, utviklingsarbeid og kunnskapsdeling knyttet til læringsanalyse. Vi er bekymret for at et sterkt fokus på læringsanalyse kan komme til å gå påbekostning av andre perspektiver, knyttet til formativ evaluering. Skal en etablere en nasjonal satsing kan ikke dette begrenses til de dataene en kan hente ut av det som måtte komme fra bruk av MOOCs. Det kan være vel så viktigå sikre gode rutiner for formativ evaluering av de studiene som gjennomføres på studiestedene. Dette betyr ikke at vi er negative til læringsanalyse som sådan, men en satsing måogså inkludere andre metodiske tilnærminger.
Vi synes det er spennende at utvalget anbefaler at det legges til rette for at flere elever i grunnopplæringen kan ta forsert utdanning i form av MOOC-tilbud. Dette bør imidlertid ses i sammenheng med fylkenes satsing på NDLA, knyttet til videregående opplæring. En satsing på forsert opplæring må i alle fall koordineres, slik at det er en sammenheng mellom videregående nivå og det som legges til på høyere nivå.
Utvalget anbefaler at norske MOOC-tilbud samles og profileres gjennom en egen nasjonal portal. Vi stiller her spørsmål ved om en slik portal også bør inkludere andreåpne, nettbaserte tilbud og ressurser, jmf utvalgets forslag om en slik ressursportal.
Når det gjelder profilering internasjonalt er vi usikre på om dette er å gape vel høyt. Kanskje bør en i første omgang konsentrere seg om å utvikle tilbud innenfor det nordiske språkområdet, for deretter å bygge videre på dette og de erfaringene en gjør.
Vi støtter utvalgets forsalg om at norske myndigheter bør arbeide aktivt, også internasjonalt, for å fremme prinsippet om åpne digitale læringsressurser og åpen tilgang (Open Access) i høyere utdanning. Gratisprinsippet krever imidlertid at kostnadene dekkes inn på andre måter. Etter- og videreutdanningsvirksomheten innen sektoren er omfattende, med en omsetning på flere hundre millionerårlig. Mange av disse tilbudene ligger til rette for MOOCs, men vil ved et gratisprinispp kunne innbære en betydelig inntektssvikt for institusjonene. Her er det imidlertid et vensentlig skille mellom gratis tilgang, og gratis rett til å ta eksamen. Vi er imidlertid positive til at utdanning skal være gratis, men dette forutsetter at det etabeleres et system som gjør at institusjonene får finansiert utvikingen og vedlikehold av disse tilbudene.
Utvalgets anbefaling om forsøk med opptak til MOOC-tilbud med studiepoeng for søkere som ikke oppfyller gjeldende krav for opptak til høyere utdanning synes krevende. Ikke minst dersom dette skal kombineres med et gratisprinsipp og akkreditering og godskriving av emner.
Vi er positive til utvalgets forslag om å se påvirkemiddelapparatet og insentivordninger påutdanningsområdet, både på individ-, institusjons- og nasjonalt nivå. Vi mener videre at det er svært viktig å styrke digital kompetanse hos både ansatte og studenter. Et slikt initiativ må imidlertid innrettes slik at midler kan knyttes til kompetanseheving ved den enkelte institusjon.
Vi er usikre i forhold til utvalgets anbefalinger om utredning av spørsmål rundt opphavsrett og lisensiering.Åndsverkloven gir et tilstrekkelig klart grunnlag, og spørsmål om eventuell lisensiering bør være den enkelte innholdsprodusent sitt valg. Dersom den enkelte skal frasi seg rettigheter gjennom lisensiering må dette skje gjennom frivillighet og/eller en form for kompenasjon.
Utvalget mener at Kunnskapsdepartementet må ta initiativ til en rekke ulike utredninger. Vi støtter at disse utredningene i all hovedsak gjennomføres innenfor Kunnskapsdepartementets ramme eller av allerede oppnevnte utvalg.
Vi støtter en vurdering av insentiver og virkemidler som støtter opp om samarbeid, arbeidsdeling og spesialisering mellom institusjonene, samt at samarbeid mellom institusjoner kan utløse ekstra midler.
Vi støtter utvalgets anbefaling om at institusjonene tar ansvar for å videreutvikle ansatte og studenters digitale kompetanse, samt å prøve ut nye eksamens- og vurderingsformer. Vi er også positive til utvalget forutsetning om at institusjonene legger prinsipper om universell utforming til grunn ved utvikling av MOOC. Samtidig er det grunn til å bemerke at MOOcenes vektlegging av video og andre former for visualisering gjør dette ganske krevende. Vi har ennå til gode å se en MOOC som er skikkelig universelt utformet, og ser at dette kravet kan forsinke utviklingen av MOOCs i Norge. Skal en operere med et slikt krav vil det her være mer formålstjenlig, og enklere å forholde seg til et gitt nivå i forhold til WAI-standarden (Web Accexxibility Initative). Noen av de samme problemstillingene vil trolig være til stede ved valg av plattform.
Vi støtter i utgangspunktet utvalget anbefaling om at institusjonene stimulerer til produksjon av åpne digitale læringsressurser, men understreker at dette må skje i form av en reell stimulering, ikke en form for tvang. Ansatte som skriver fagbøker vil kunne tape på å lisensiere sitt materiale med f eks Creative Commons-lisenser, gitt at Kopinor da ikke kan kreve inn kopivederlag. Det vil i sin tur medføre at fagtekster som de ansatte produserer, lisemsiert med åpne lisenser, ikke vil telle med dersom den ansatte senere søker om forfatterstipend fra det faglitterære fond. For mange fagbokforfattere er dette en vesentlig inntekstkilde, som i praksis er det som gjør det gjennomførbart å sette av tid til åskrive en fagbok.
Så vidt vi er kjent med har institusjonene dels et regelverk å forholde seg til når det gjelder godskriving av emner og vurdering av realkompetanse. Vi stiller spørsmål ved om det vil tjene kvaliteten på utdanningene dersom en senker disse kravene.
Vi er svært enige i at MOOC og lignende nettbaserte tilbud er noe som legger til rette for samarbeid mellom institusjonene, både nasjonalt og internasjonalt. Det er imidlertid vensetlig forskjell på å legge til rette for samarbeid og å legge til rette for konkurranse. Om en ønsker økt konkurranse kan det bli vanskelig å få til samarbeid.
Vi er også helt på linje med utvalget når det gjelderanbefalingen om å styreke samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og arbeidslivet. Her må en imidlertid se på mye mer enn MOOCs. Erfaringer så langt tyder på at de som gjennomfører MOOCs er mennesker som allerede har gjennomført høyere utdanning. En skolering påarbeidsplassen bør selvsagt ikke ølegges opp slik at den ekskluderer andre grupper, og en må derfor spørre seg hvorvidt MOOCs er det best egnede virkemiddelet.